Idrett for utvikling

I tillegg til HIV/Aids prosjektet har jeg de siste ukene jobbet innen “Sport for Development”. Jeg har fått i oppgave å skrive retningslinjer for hvordan man kan innføre idrettslag og andre aktivteter på barneskoler etter skoletid. Oppgaven i seg selv høres kanskje ikke så komplisert ut, men det er mye som skal tas hensyn til dersom dette skal gjennomføres på en effektiv måte.

Sports for Development er et anerkjent område innen bistand med norske aktører som Right to Play, samt Norges Idrettsforbund, Norges Fotballforbund og Norway Cup  gjennom prosjekter som Kicking AIDS Out!

Idrett har en evne til å samle store folkemengder (spesielt barn) samtidig som det kan gi barn og unge viktige personlige egenskaper som disiplin, selvtillit og utvikle gode lederegenskaper. Samtidig kan idrett og fysisk aktivitet bidra til lærdom om samarbeid, respekt og toleranse. Man kan lære viktigheten av innsats og hvordan man skal håndtere både seier og tap. Alle er viktige egenskaper som kan anvendes også på andre områder i livet.

Når disse positive aspektene av idrett vektlegges blir idrett et innflytelsesrikt redskap som kan brukes i arbeidet for å nå tusenårsmålene. Dersom idrett organiseres på en effektiv måte kan det inkludere foreldreløse og sårbare barn, samt jenter og barn med fysiske utviklingshemninger – barn som ofte blir ekskludert og stående utenfor sport.

“Sport has the power to change the world, the power to inspire, the power to unite people in a way that little else can. It speaks to people in a language they understand.”     – Nelson Mandela

Per i dag er “Life Skills” en del av alle malawiske barns skolehverdag og skal gjøre barna bedre forberedt på livets utfordringer. Men det er opp til hver skole og lærer å velge hvordan de ønsker å gi elevene denne livskunnskapen. Ofte velger lærerne den lettvindte teoretiske tilnærmingen gjennom tavleundervisning og teoretisk test, men det er ikke det samme å vite definisjonen av selvtillit, gode lederegenskaper og samarbeid som å kunne utføre det i praksis. Derfor kan idrett være et fint og nødvendig suplement for at barn og unge skal utvikle slike egenskaper på en mer praktisk måte. Dette er spesielt viktig i land som Malawi der det er over 1 million foreldreløse barn. Mange uten en voksen som kan lære dem essensiell livskunnskap, voksne barna kan se opp til. 

Det er nå noe fysisk aktivitet i skolen som en del av undervisningen, men selv det er gjerne fraværende ettersom begrensede ressurser og lite tilrettelagte skoleområder krever motiverte lærerere som faktisk gjennomfører gymtimene. Aktiviteter etter skoletid er lite utbredt, selv om engasjerte lærere ved enkelte skoler har opprettet fotballtrening for elevene noen dager i uken.

For en måneds tid siden var jeg å besøkte Miteme Primary School like utenfor Lilongwe. Barneskolen hadde interessant statistikk over antall elever fra år til år. Skoleåret 2009/2010 gikk andelen gutter ned 20% fra året før. Skolen hadde fått nye klasserom, sanitære fasiliteter og pulter året før så jeg hadde problemer med å skjønne hva det store frafallet kunne skyldtes. Da jeg spurte rektoren var han ikke i tvil om årsaken. Det ene året hadde de hatt fotballer på skolen som neste skoleår var enten forsvunnet eller ødelagt. Fotballene hadde gjort det attraktivt for guttene å gå på skolen, som i seg selv fremstår som lite attraktiv for mange barn. Mangel på lekeplasser og åpne landeområder ved skolen som kan brukes til ballspill er med på å skape dette inntrykket. Når det er sagt er afrikanske barn svært flinke til å lage leker og egne fotballer av brukte plastposer og annet søppel de måtte finne i veikanten, men det er ikke tilknyttet skolen. Idrett bør ikke være hele motivasjonen for å gå på skolen, men kan brukes som et effektivt virkemiddel for å tiltrekke seg barn til å gå på skolen. Og når barna først er på skolen kan andre verktøy benyttes for å gi dem maksimalt læringsutbytte.

Ikke alle barn ønsker å delta i idrettslag og de kan ha glede av drama- eller debattgrupper på skolen. Slike aktiviteter vil også kunne gi viktige egenskaper som evnen til å snakke foran en forsamling, tenke kritisk og gi økt kunnskap om dagsaktuelle temaer. Gjennom dramatisering eller debatt om problemstillinger som er en del av elevenes hverdag – HIV/Aids, kulturelle tradisjoner, likestilling og demokrati – vil de kunne bidra til økt bevissthet og kunnskap ikke bare hos seg selv, men også hos medelever, familie og lokalsamfunnet. Evnen til å tenke kritisk har ikke vært veklagt i det malawiske skolesystemet, der undervisningen i stor grad har vært preget av tavleundervisning, avskrift og pugging. Håpet er at ekstra aktiviteter som debatt og diskusjoner kan bidra til å endre dette.  

Med retningslinjer om hvordan man kan etablere aktiviteter etter skoletid er håpet at barn over hele Malawi kan få utbytte og gleden av idrett etter skoletid. Håpet var at jeg skulle ha tid til å innføre dette på et par skoler før jeg reiser hjem, men det ser heller dårlig ut. HIV/Aids prosjektet har tatt mer tid enn forventet og det går mot slutten av skoleåret. Men forhåpentligvis vil andre ta seg av implementeringen, kanskje en ny intern.

Bildene er fra Nasiyaya Primary School da NHH Aid var på besøk og gav bort en fotball til skolen. Dette er derfor ikke en illustrasjon på organisert idrett, men bildene får frem hvilken glede og interesse barn har for fotball.

Dette innlegget ble publisert i Arbeidet. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s